31 / 40
Nasjonale
nøkkeltall
Satsing på helseforskning og innovasjon
forventes å gi stor gevinst for samfunnet.
Mer forskning på alt fra forebygging
av sykdommer til rehabilitering, samt
implementering av ny kunnskap, skal
medvirke til bedre kvalitet på pasient-
behandlingen. Det er et politisk mål
at pasienten skal settes i sentrum for
helsetjenesten. Likeledes er det forventet
at helseforskning skal gi en nytteverdi for
pasientbehandling på kort eller lang sikt.
I 2014 ble de regionale helseforetakene av
den grunn bedt om å etablere et system
for særskilt relevansvurdering, i tillegg
til kvalitetsvurdering, ved tildeling av
regionale midler til forskningsprosjekter.
Dette kravet gjaldt også for et tilskudd
på 100 millioner kroner som Helse- og
omsorgsdepartementet bevilget til
flerregionale kliniske forskningspro-
sjekter innen prioriterte fagområder
som hjerte- og karsykdommer, muskel- og
skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser,
helsetjenesteforskning, kreftforskning,
nevrologiske sykdommer inkludert
demens, samt smerte- og utmattelsessyk-
dommer.
Brukermedvirkning i helseforskning
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker
også større grad av brukermedvirkning
i helseforskning. I den nasjonale
HelseOmsorg21-strategien er økt
brukermedvirkning satt opp som ett av ti
satsingsområder, og de regionale helse-
foretakene har i 2014-2015 utarbeidet
felles retningslinjer og forslag til tiltak for
å styrke involvering av brukere i alle faser
av forskningen.
Resultater fra den faglige rapporteringen
2014 for forskningsprosjekter finansiert
av regionale forskningsmidler viser at det
er brukermedvirkning innen nær alle fag-
områder, med høyest andel brukermed-
virkning innen psykisk helse (35 %).
Det er også involvert brukere innen ulike
typer forskningsaktivitet, dvs. alt fra
grunnleggende underbyggende forskning
og årsaksforskning til helsetjeneste-
forskning.
Bidrag til næringsutvikling
Regjeringens handlingsplan for opp-
følging av HelseOmsorg21-stratregien
gir tydelige føringer på at helsesektoren
i sterkere grad må bidra til nærings-
utvikling. I denne sammenheng er det
gledelig å registrere at antall kommersia-
liseringsprosjekter i arbeid øker i omfang.
Denne utviklingen må følges over flere
år og vil etter hvert bli supplert med nye
parametre for måling av innovasjons-
aktivitet i helseforetakene.
400
350
300
250
200
150
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
År 2013 År 2014
Menn 43 %
Menn 39 %
Kvinner 57 %
Kvinner 61 %
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
53 %
61 %
24%
21%
8 %
6 %
7 %
5 %
8 %
7 %
Medisin
Naturvitenskap
Psykologi
Helsefag
Annet
Doktorgrader 2013 (N=345)
Doktorgrader 2014 (N=331)
Figur 1. Antall avlagte doktorgrader totalt for alle
helseregioner i perioden 2006-2014. Data fra NIFU.
Figur 3. Avlagte doktorgrader i helseforetakene i 2013 (N=345) og
2014 (N=331) fordelt på kvinner og menn. Data fra NIFU.
Figur 2. Antall publiserte vitenskapelige artikler totalt for alle
helseregioner i perioden 2006-2014. Data fra CRIstin.
Figur 4. Faglig bakgrunn til stipendiater som avla doktorgrader
i helseforetakene i 2013 (N=345) og 2014 (N=331). “Annet”
inkluderer farmasi, samfunnsvitenskap, idrett, musikk,
ingeniørutdanning m.m. Data fra NIFU.
Antall doktorgrader - totalt for alle regioner
Avlagte doktorgrader i helseforetakene - fordelt
på kvinner og menn
Antall publiserte artikler - totalt for alle regioner
Stipendiatenes faglige bakgrunn