Standardisert blanding for smertelindring eƩer større operasjoner (EDA)
EDA er som beskrevet tidligere, en blanding av tre smertestillende medisiner: fentanyl, bupivakain
og adrenalin. Blandingen gis i ryggkanalen, på fagspråket sier vi at den gis epiduralt. Det å gi
smertestillende medisin på denne måten kalles epidural analgesi, og derfor heter blandingen EDA.
Når vi skal lage medisin som skal gis på denne måten, må vi oppfylle strenge krav til produksjon og
renhet. Etter at vi utviklet blandingen for første gang for omtrent 20 år siden, har vi forsket videre
for å få til et enda bedre produkt. Etter mange års forskning klarte vi i 2010 å lage blandingen uten
å tilsette antioksidant. Dette var vanskelig fordi det ene stoffet i blandingen, adrenalin, lett blir
ødelagt uten en slik ingrediens. Nå har vi imidlertid en blanding som både har god holdbarhet,
og som har lavere risiko for bivirkninger fordi antioksidanten er ϐjernet.
EDA-blandingen fra Sykehusapotekene HF
(Foto: Sykehusapotekene HF)
Standardisert smerteblanding for kreŌpasienter
Én av tre kreftpasienter som mottar behandling, opplever smerte som følge av kreftsykdommen.
Ved langtkommen kreft eller kreft som har spredd seg, er sannsynligheten for å oppleve smerte
høyere. En del av disse pasientene opplever meget sterke smerter. Til disse pasientene er det blitt
stadig vanligere å gi smertestillende medisin spinalt, det vil si rett inn i spinalvæsken (ryggmargs-
væsken) ved hjelp av et kateter. Denne måten å gi smertestillende medisin på gjør at pasienter, som
det ellers ville være vanskelig å hjelpe, kan få god smertelindring med en lav dose legemiddel.
En lav dose kan redusere bivirkninger.
I dag lages det mange ulike medisinblandinger for spinal smertelindring lokalt på landets sykehus.
Disse lages oftest ved å blande ϐlere ferdige enkeltmedisiner, og blandingene har som regel
begrenset holdbarhet; inntil syv døgn. Hvordan en skal bruke de ulike blandingene kan også variere.
Vi har siden 2009 samarbeidet med leger fra kreftavdelinger ved Oslo universitetssykehus, for å
standardisere smertebehandlingen av kreftpasienter. Hovedideen bak prosjektet var at det ville
være tryggere og bedre for både pasientene og sykehusene, dersom pasientene kunne få én
standardisert smerteblanding som var trygg og godt dokumentert.
Medisiner som skal gis i spinalvæsken skal ikke inneholde konserveringsmidler. For både
sykehusene og sykehusapotekene, er det imidlertid gunstig dersom legemidlene har lang
holdbarhetstid. Målet med Sykehusapotekenes HFs forskningsprosjektet, er å komme fram til
en smerteblanding som kan lages uten slike tilsetningsstoffer, men likevel ha en god holdbarhet.
Klarer vi dette, vil ϐlere kreftpasienter raskere kunne nyte godt av en forbedret smertebehandling.