10 / 40
Forsker Erlend Hofstad og lege og forsker Håkon Olav Leira inspiserer kartet over
pasientens lunger.
Ny teknologi finner
lungesvulster
De utallige forgreiningene i bronkiene gjør jakten på «de usynlige lungesvulster» vanskelig.
Men nå får lungelegene sitt eget «GPS-system» - også kalt navigert bronkoskopi.
Tekst: Christina Benjaminsen
Foto: Thor Nielsen
På en bronkoskopistue ved St. Olavs
Hospital står et legeteam og forskere i
tett dialog. I en sykeseng ved siden av
ligger en pasient som denne dagen står i
sentrum for arbeidet med utviklingen av
en teknologi i forsøk på å redde liv. Denne
pasienten har en svulst i venstre lunge, og
nå skal legene finne ut om den er godartet
eller ikke.
Navigasjon i 3D
Mens pasienten får satt lokal anestesi og
forberedes til undersøkelsen, diskuterer
legene CT-bildene som er tatt tidligere.
Nå skal disse kobles opp mot et helt nytt
verktøy som gjør det mulig å finne frem til
svulsten med langt større nøyaktighet enn
før. Det vil øke mulighetene for sikrere og
raskere diagnose, samt tidligere behand-
ling.
- Lungene våre er svært komplekse
organer. Man kan sammenligne bronkiene
med et tre, som forgreiner seg utallige
ganger. Først deler selve luftrøret seg i
to helt øverst i brystkassen vår. Deretter
deler de to forgreiningene seg i to – hele
23 ganger på hver side, forklarer lege og
forsker Håkon Olav Leira, som nylig har
tatt doktorgrad på bildestyrt bronkoskopi.
Det at lungene er forgreinet slik gjør det
nesten umulig å finne riktig sti gjennom
luftveien til stedet hvor prøvene skal tas.
I dag er suksessraten mellom 5 og 30
prosent i de tilfellene hvor legene ikke
kan se svulsten. Likevel er det nødvendig
å ta en biopsi ved mistanke om kreft eller
andre sykdommer.
Målsetningen er nøyaktig, rask og tidlig
diagnose av lungekreft som forutsetning
for bedret overlevelse og livskvalitet.
Dette er kvalitetssikring i lungekreftom-
sorgen, jamfør Helsedirektoratets
kvalitetsindikatorer; struktur-, prosess-
og resultatindikatorer, og effektiviserer
pasientforløpet for lungekreft.
Kamera, kart og kompass
Verktøyet som forskerne nå skal teste
er et såkalt bronkoskop. Det er en lang
og blyanttykk slange som føres ned i
luftveiene og ut i lungenes kanaler. Den er
utstyrt med kamera og en liten tang inni,
for å kunne ta vevsprøver. Det som gjør
det nye bronkoskopet spesielt, er at det i
tillegg er utstyrt med en posisjonssensor.
Sensoren gjør at legene til enhver tid kan
se hvor i vevet og kanalene bronkoskopet
beveger seg. Samtidig får de et tredimen-
sjonalt bilde av det totale landskapet inne
i lungene, som er tatt i forkant. Slik vet de
nøyaktig hvor de befinner seg.
- Utfordringen er å få systemet til å forstå
at bildene som bronkoskopet tar inne i
pasienten, og CT-bildene vi har tatt på
forhånd, er en og samme sak. Disse må
passe sammen som hånd i hanske, og det
må skje raskt. Pasienten er lokalt bedøvet
og våken, og vi har begrenset med tid å
løse oppgaven på, sier forsker og utvikler
Erlend Hofstad.
En av tingene som gjør dette vanskelig,
er at lungene er bevegelig vev. Både
pasientens bevegelser som oppstår ved
pusting og bevegelsene til selve bronko-
skopet gjør at vevet endrer form under
undersøkelsen. Derfor må utstyret ta
bilder underveis som kobles med
informasjon fra CT-undersøkelsen som
er gjort på forhånd. Kart og terreng må
stemme.
Enklere lokalisering
Inne i undersøkelsesrommet stiger tem-
peraturen. Pasienten hoster, og bildene
på dataskjermen viser at pasienten har
fått en punktblødning nederst i luftrøret,