14 / 40
Forskningsprosjektet om langtidseffektene ved medikamentell behandling av
blodsykdommen immunologisk trombocytopeni har pågått siden 1996 og
resultatene vekker oppsikt internasjonalt.
Tekst og foto: Mads Opsahl
- Sykehuset Østfold og Oslo universitets-
sykehus har levert forskning på høyt
internasjonalt nivå som gir ny og bedre
klinisk praksis til pasientenes beste,
sier førsteforfatter, førsteamanuensis
og forskningssjef Waleed Ghanima ved
Sykehuset Østfold.
Immunologisk trombocytopeni (ITP) er
en av de vanligste årsakene til lavt antall
blodplater. Blodplatene har som viktigste
oppgave å sørge for å danne en blodplate-
plugg som gjør at man slutter å blø ved en
fersk karskade. ITP kan opptre som både
som en kortvarig og forbigående tilstand
og som et langvarig og kronisk forløp.
Mange pasienter med ITP må fjerne
milten. Leveren overtar vanligvis funk-
sjonene til milten, men blodet blir likevel
ikke like godt filtrert. Pasientene blir
derfor mer utsatte for bakterieinfeksjoner.
Mindre effekt av behandling
Forskere leter fortsatt etter en medika-
mentell behandling som kan forhindre
at så mange med ITP må fjerne milten.
Dette forskningsprosjektet har tatt for seg
langtidsvirkningene av behandling med
rituximab hos pasienter med ITP.
Studien viste, i motsetning til andre
studier, at medikamentet ikke hadde den
forventede effekten i behandling av ITP.
Det viste seg at pasientene i starten hadde
god effekt av legemiddelet, men at denne
effekten avtok over tid.
Den lange oppfølgingen gjennom
forskningsprosjektet var vesentlig i
denne studien. Det kan imidlertid ikke
utelukkes at medikamentet rituximab
har en viss effekt. Gjennom perioden fant
forskerne en lengre varighet av respons
på behandlingen hos noen av pasientene
og flere gode responser i gruppen som
fikk medikamentet, sammenliknet med
placebogruppen.
Funnene støtter likevel dagens etablerte
behandling av ITP som anbefaler fjerning
av milt. Dette er standardbehandling til
pasienter med ITP som ikke oppnår god
nok respons ved bruk av medikamenter.
Statistisk sett er det fem personer ut av
en befolkning på 100 000 som rammes av
ITP. Årlig vil det være cirka 250 i Norge
som får denne sykdommen.
Godt samarbeid
Prosjektet har vært et tett samarabeid
mellom Sykehuset Østfold og avdeling for
blodsykdommer ved Oslo universitets-
sykehus. Datainnsamlingen er gjennom-
ført ved 14 sykehus i Norge, Frankrike og
Tunis. Studien representerer et eksempel
på et godt nasjonalt og internasjonalt
samarbeid. Totalt 112 pasienter har
deltatt i studien, hvorav cirka 10 prosent
er fra Østfold.
- Samarbeidet mellom Oslo universitets-
sykehus og Sykehuset Østfold har vært
svært godt. God strategi og gjennom-
føringsevne har vært nøkkelfaktorer, sier
professor og overlege Pål Andrè Holme
ved Oslo universitetssykehus.
Forskningsprosjektet er også publisert i
et av verdens mest anerkjente medisinske
tidsskrifter, The Lancet.
- Vi har initiert og gjennomført forskning
på høyt internasjonalt nivå. At The Lancet
har publisert arbeidet vårt er vi svært
glade for, sier Holme.
Veien videre
Helse Sør-Øst har tildelt midler til en
oppfølging og ny studie for å se om man
kan opprettholde den initiale effekten
og hindre tilbakefall ved vedlikeholdsbe-
handling med rituximab.
- Det er viktig å finne en ny og bedre
behandling til denne pasientgruppen.
Kunnskapen fra dette prosjektet vil vi ta
med oss i ny forskning, avslutter Ghanima.
Langtidsvirkninger av medikamentell
behandling av blodsykdom
Det vanligste symptomet på ITP er hudblødninger. Disse blødningene kan oppstå i form
av prikker eller større blåmerker. (Foto: Amanda Oakley)