Tekst: Anne May Knudsen
Foto: Jan Fredrik Frantzen
Det mener forskere kan være mulig.
En ny vaksine har gitt gode resultater i
forsøk med mus, og nå skal den testes på
mennesker.
Alvorlig sykdom
I 30 år har forskerne, med hovedbase i
Tromsø, forsket på føtal og neonatal allo-
immun trombocytopeni (FNAIT). Blodsyk-
dommen er sjelden, men kan være svært
alvorlig og i verste fall forårsake alvorlig
hjerneskade eller død. 20–30 foster/ny-
fødte rammes hvert år i Norge.
Sykdommen oppstår fordi mors immun-
system oppfatter fosterets blodplater som
fremmede og dermed begynner å danne
antistoffer som kan ødelegge blodplatene.
Fosteret/spedbarnet vil da kunne få en
betydelig reduksjon av antallet blodpla-
ter (trombocytter) i sitt blod. Hvis det så
oppstår en blødning, er kroppens evne til
å stanse blødningen svekket.
For eksempel er selve fødselen en stor
påkjenning for et spedbarn, hvor blødnin-
ger kan oppstå. I verste fall kan hjerne-
blødninger bli så alvorlige at spedbarnet
dør eller blir sterkt hjerneskadet. FNAIT
er vanligste årsak til hjerneblødning hos
ellers friske nyfødte født til termin. Seks–
syv barn overlever hvert år med alvorlig
hjerneskade forårsaket av FNAIT.
Produksjon av vaksine
Ideen til selve legemiddelet kom etter
en stor studie ved Universitetssykehuset
Nord-Norge (UNN), Universitetet i Trom-
sø og Universitetet i Oslo i 1998–2004.
Studien stilte noen spørsmål ingen andre
tidligere hadde stilt. Og resultatene viste
at det kan produseres et antistoff som kan
brukes i en vaksine.
– Det vil koste noen millioner kroner å få
produsert vaksinen. Vi har avtale med et
legemiddelfirma. Når det er gjort og vi har
testet sikkerheten til legemiddelet, skal vi
gå i gang med videre studier for å under-
søke effekten. Noen av disse studiene skal
gjøres i Tromsø og en stor del i Frankfurt i
Tyskland. I Frankfurt samarbeider vi med
en blodbank og den kliniske forsknings-
institusjonen Fraunhofer. Vi er svært
spente på hva disse undesøkelsene vil vise
oss, sier Bjørn Skogen, professor og over-
lege i medisinsk immunologi ved Univer-
sitetet i Tromsø og Universitetssykehuset
Nord-Norge.
Skogen håper at de første resultatene vil
foreligge om halvannet år.
Screening
To prosent av alle gravide er aktuelle
for vaksinen, om den viser seg å virke
slik forskerne håper. For å finne disse
kvinnene har forskerne utarbeidet en
metode for å identifisere kvinner med
høy risiko for å føde barn med alvorlig
blodplatemangel. Det gjøres med en enkel
blodplateanalyse som kan utføres på
samme prøvemateriale som brukes til
den første svangerskapsundersøkelsen.
– I 2000–2004 gjennomførte vi et prosjekt
i Norge på denne typen screening, og det
var vellykket. Vi finner de gravide som
tilhører risikogruppen for FNAIT. I praksis
er ikke analysen vanskelig, men det er
likevel tidkrevende å innføre slike nye
tester. De laboratoriene som i dag gjør
de vanlige analysene av blodprøver fra
gravide, kan også utføre den nye blod-
platetesten, sier Skogen.
Denne testen er per i dag ikke innført.
Største utfordringen
Sammen med kollegaene professor Jens
Kjeldsen-Kragh, professor Anne Husebekk
og førsteamanuensis Mette Kjær, har
Skogen utgjort kjernen i forskergruppen
som har utviklet vaksinen og screenings-
testen. Forskere fra Sverige, Danmark
og Tyskland er også med i samarbeidet.
Forskningen er finansiert av Helse Nord,
Innovasjon Norge, Forskningsrådets FOR-
NY-program og Norinnova Technology
Transfer. Såkornfondene Norinnova Invest
og Sarsia Seed bidrar også, og er sammen
med Universitetssykehuset Nord-Norge,
Oslo universitetssykehus og andre, med-
eiere i det etablerte selskapet Prophylix
Pharma AS.
I 2012 fikk Prophylix Pharma seks milli-
oner euro fra EU for å utvikle vaksinen.
Hvis det viser seg at vaksinen har effekt,
har selskapet fått ti års markedseksklusi-
vitet for legemiddelet.
Etter 30 års arbeid med en forskning
som Bjørn Skogen virkelig brenner for, er
han ikke i tvil om hva som er den største
utfordringen.
– Den største utfordringen er å skaffe
midler til å drive forskning. Det å drive
med forskning, selv om det er møy-
sommelig, vanskelig og krevende, og ikke
minst kan kreve tålmodighet, er det vi
liker å gjøre. Det er veldig artig, vi gir aldri
opp, og vi får positive resultater – bare vi
får sjansen, avslutter Skogen.