Previous Page  11 / 40 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 11 / 40 Next Page
Page Background

FAKTA

grunnet berøring hos pasient med blod-

tynnende medisiner. - I slike situasjoner

er det en sikkerhet å manøvrere etter po-

sisjonssensoren og 3D-kartet som vi har

utviklet. Hvis ikke ville vi famlet i blinde.

- Pasienter som går på blodfortynnende

midler kan være vanskelige å undersøke,

fordi de blør lettere enn andre pasienter,

forklarer Håkon Olav Leira, og legger til at

dette er en av utfordringene legene ofte

står overfor; bildene fra bronkoskopet er

utydelige fordi blodet hindrer sikten til

kameraet.

Denne gangen stanser blødningen av

seg selv. Alt er igjen under kontroll og

legene finner snart veien videre gjennom

pasientens bronkier ved hjelp av skjerm-

bildene og stødig håndverk. Snart er det

klart for å ta prøver av den tre cm store

svulsten i pasientens venstre lunge.

Vellykket undersøkelse

En drøy time senere kan teamet avslutte

undersøkelsen. På fjerde forsøk har man

fått tak i de rette prøvene. Prosjektleder

Tore Amundsen ved lungemedisinsk

avdeling er fornøyd med innsatsen til

både leger og forskere: - Bra jobba, dette

fiksa vi fint, sier han til gruppen som har

deltatt, før han takker sin pasient for

innsatsen.

Bronkoskopi er smertefritt, men ikke uten

ubehag.

Dette navigasjonssystemet er utviklet av

forskere, ingeniører og leger fra SINTEF

og St. Olavs Hospital og gir helsetjenesten

tredimensjonale bilder av veien inn i

pasientens lunger mens undersøkelsen

pågår. Om alt går etter planen, får de raskt

lokalisert svulster med millimeter-

presisjon.

Undersøkelse med bronkoskopi: Tre leger, en ingeniør, en cytodiagnostiker og fire sykepleiere og en pasient må til under forsøket.

Mer om bronkoskopet

Utviklingen av det nye bronkoskopet har skjedd i et samarbeid mellom Avdeling

for medisinsk teknologi ved SINTEF, Lungeavdelingen, medisinsk teknikk og

Fremtidens Operasjonsrom (FOR) ved St. Olavs Hospital, og NTNU.

I dette miljøet har forskere og leger jobbet tett sammen og det har resultert i

flere medisinske nyvinninger – alle innenfor det som kalles bildestyrt

diagnostikk og terapi.

De ulike løsningene som er utviklet, gir legene tredimensjonale bilder av

kroppens indre mens de opererer eller gjennomfører undersøkelser. I hovedsak

benyttes ultralyd i kombinasjon med CT-bilder, men MR er også en viktig kilde til

de tredimensjonale kartene.

Populærvitenskapelig omtale av prosjektet: Gemini mai 2015 http://gemini.

no/2015/05/finner-veien-til-lungesvulster-med-gps/

Frivillige pasienter er helt

nødvendig for at forskere

skal kunne realisere sine

ideer.

FAKTA