FAKTA
grunnet berøring hos pasient med blod-
tynnende medisiner. - I slike situasjoner
er det en sikkerhet å manøvrere etter po-
sisjonssensoren og 3D-kartet som vi har
utviklet. Hvis ikke ville vi famlet i blinde.
- Pasienter som går på blodfortynnende
midler kan være vanskelige å undersøke,
fordi de blør lettere enn andre pasienter,
forklarer Håkon Olav Leira, og legger til at
dette er en av utfordringene legene ofte
står overfor; bildene fra bronkoskopet er
utydelige fordi blodet hindrer sikten til
kameraet.
Denne gangen stanser blødningen av
seg selv. Alt er igjen under kontroll og
legene finner snart veien videre gjennom
pasientens bronkier ved hjelp av skjerm-
bildene og stødig håndverk. Snart er det
klart for å ta prøver av den tre cm store
svulsten i pasientens venstre lunge.
Vellykket undersøkelse
En drøy time senere kan teamet avslutte
undersøkelsen. På fjerde forsøk har man
fått tak i de rette prøvene. Prosjektleder
Tore Amundsen ved lungemedisinsk
avdeling er fornøyd med innsatsen til
både leger og forskere: - Bra jobba, dette
fiksa vi fint, sier han til gruppen som har
deltatt, før han takker sin pasient for
innsatsen.
Bronkoskopi er smertefritt, men ikke uten
ubehag.
Dette navigasjonssystemet er utviklet av
forskere, ingeniører og leger fra SINTEF
og St. Olavs Hospital og gir helsetjenesten
tredimensjonale bilder av veien inn i
pasientens lunger mens undersøkelsen
pågår. Om alt går etter planen, får de raskt
lokalisert svulster med millimeter-
presisjon.
Undersøkelse med bronkoskopi: Tre leger, en ingeniør, en cytodiagnostiker og fire sykepleiere og en pasient må til under forsøket.
Mer om bronkoskopet
Utviklingen av det nye bronkoskopet har skjedd i et samarbeid mellom Avdeling
for medisinsk teknologi ved SINTEF, Lungeavdelingen, medisinsk teknikk og
Fremtidens Operasjonsrom (FOR) ved St. Olavs Hospital, og NTNU.
I dette miljøet har forskere og leger jobbet tett sammen og det har resultert i
flere medisinske nyvinninger – alle innenfor det som kalles bildestyrt
diagnostikk og terapi.
De ulike løsningene som er utviklet, gir legene tredimensjonale bilder av
kroppens indre mens de opererer eller gjennomfører undersøkelser. I hovedsak
benyttes ultralyd i kombinasjon med CT-bilder, men MR er også en viktig kilde til
de tredimensjonale kartene.
Populærvitenskapelig omtale av prosjektet: Gemini mai 2015 http://gemini.
no/2015/05/finner-veien-til-lungesvulster-med-gps/
Frivillige pasienter er helt
nødvendig for at forskere
skal kunne realisere sine
ideer.
FAKTA