12 / 40
Virus kan være årsak
til diabetes type 1
Type 1 diabetes er en krevende og alvorlig sykdom å håndtere. I tillegg vet man ikke
årsaken til den. Nå kan forskere ved Oslo universitetssykehus være ett steg nærmere
å finne ut av dette.
Tekst og foto: Hedda Holth
Type 1 diabetes (T1D) rammer omkring
500 barn og voksne i Norge hvert år.
Bukspyttkjertelen slutter å produsere
insulin. For høyt blodsukker over tid
kan føre til alvorlige senskader som
hjerteinfarkt, slag, synshemming,
nyresvikt og fotamputasjoner.
Daglig behandling med flere blodsukker-
målinger, insulinsprøyter eller bruk av
insulinpumpe er en krevende belastning
for alle med sykdommen.
- Man har lenge hatt mistanke til at virus
kan være en medvirkende årsak til type 1
diabetes, men har ikke klart å fastslå det
sikkert, sier Lars Krogvold, barnelege
ved Oslo universitetssykehus (OUS)
og stipendiat ved Universitetet i Oslo
(UiO). Sammen med professor
Knut Dahl-Jørgensen og en tverrfaglig
forskningsgruppe fra OUS har han
undersøkt denne hypotesen i studien
Diabetes Virus Detection study (DiViD).
- Man vet ikke hvorfor noen får type 1
diabetes og andre ikke, og det gjør syk-
dommen umulig å forebygge og stanse.
Det er kjent at mange med type 1 diabetes
har en genetisk risiko, men samtidig er
det typisk at mange som får påvist syk-
dommen er den første i familien som får
det. Det tyder på at det er andre faktorer
enn genetikk alene som ligger til grunn
for sykdommen, forklarer Krogvold.
Spisskompetanse
Krogvold forklarer litt om hvordan
studien ble gjennomført: - Vi har tatt
vevsprøver av bukspyttkjertelen hos
voksne med nyoppdaget type 1 diabetes.
Det har i liten grad blitt gjort tidligere. Det-
te skyldes hovedsakelig at kjertelen ligger
vanskelig til. Ved Oslo universitetssykehus
har vi spisskompetanse på laparoskopisk
pankreaskirurg. Det har vært med på å
gjøre dette prosjektet mulig.
Det var seks pasienter med i studien, tre
kvinner og tre menn i alderen 14 til 33 år.
Det ble gjort virusfunn hos alle de seks
pasientene.
- Analysene med tanke på virus er
utvilsomt prosjektets viktigste funn.
Bukspyttkjertelvevet ble analysert med
ulike teknikker med tanke på virus.
Resultatene er svært spennende.
Ved immunhistokjemi fant vi et virus
kapselprotein hos alle de seks pasientene.
Vi har også påvist små mengder virus
arvestoff (RNA) hos fire av seks
pasienter, og ikke hos noen i kontroll-
gruppen. Analysene er gjort i tett
samarbeid med utenlandske forskere,
og studien illustrerer svært godt hvordan
forskning i 2015 ofte er internasjonal og
krever tett samarbeid mellom kliniske og
basalmedisinske miljøer, sier Krogvold.
Pasientnytte
- Resultatene fra studien styrker
utvilsomt hypotesen om at type 1
diabetes hos genetisk disponerte
individer er, helt eller delvis, forårsaket
av enterovirus. Likevel vil ikke resultatene
alene forandre behandlingen av
sykdommen, fordi det fortsatt ikke er
påvist en årsakssammenheng mellom
virusnærvær og type 1 diabetes, forteller
Krogvold.
- Men resultatene, som har vakt oppsikt
internasjonalt, gir grunnlag for plan-
legging av en randomisert intervensjons-
studie. Der ønsker vi å gi antiviral behand-
ling til barn og ungdommed nyoppdaget
type 1 diabetes for å se om det kan påvirke
virusene.
Håpet er at slik behandling vil gjøre at
pasientene i større grad bevarer sin evne
til å produsere insulin. DiViD-studien har
nemlig også vist at mange av de insulin-
produserende cellene ved debut av type
1 diabetes ikke er ødelagte, men har
betydelig evne igjen til å produsere
insulin. Om insulinproduksjonen hos
pasienter med sykdommen kan bevares,
vil deres liv på kort og lang sikt bli mye
lettere.
- Dette prosjektet kan ha stor
fremtidig pasientnytte dersom det viser
seg at antiviral behandling virkelig
påvirker kroppens evne til å produsere
insulin, sier Krogvold.
Resultatene av dette prosjektet ligger
noen år frem i tid. Det samme gjør
utvikling av en eventuell vaksine mot
enterovirus, som det jobbes med i Sverige
og Finland. Her er håpet at man kan
beskytte personer med særlig risiko for
å utvikle type 1 diabetes mot sykdommen
ved å vaksinere dem.
- Viktig å bidra
Atle Standnes var en av pasientene som
deltok i studien. For han var det en
selvfølge å delta. - Det er viktig å være
med å utvikle samfunnet og helseforsk-
ning, så for meg var det en selvfølge å si
ja. Det er fint å kunne hjelpe til og være
med på å bringe legene et steg videre, sier
Standnes som fikk type 1 diabetes
for noen år siden.
- Jeg må passe på hva jeg spiser og ta
insulin før hvert måltid. Jeg plages ikke
så mye ved tanken at jeg selv har fått
sykdommen, men det er ikke noe jeg
unner mine barn å få. I Norge er 25 000
mennesker rammet av type 1 diabetes.
Det er bra hvis man kan finne en måte å
stoppe sykdommen, legger han til.